Slutt på Estoril og så kommer Sintra.

Nå har vi hatt ei uke i Estoril, da vi kom var det 40 varmegrader, søndag til onsdag. Tirsdag tok vi en liten pause fra sola trodde vi, og dro til Lisboa for å gå i akvariet. Da var vinden så varm at det føltes som å ha en altfor varm føner på seg. Men været skjønte nok at det ble for varmt for meg for etter onsdag har temperaturen sunket med 20 grader og det har regna litt.
Jenny har kost seg i bassenget ved leiligheten i Estoril, og det var vakkert der, med fisker rett utenfor vinduet, frosker og skilpadder. Men ingen gjennomluftning i leileigheten så det var høy fuktighet og alt føltes litt varmt og klamt.
Estoril og Cascais er supert om en er glad i strandliv, mange vakre og store strender, og fine hus, men ikke den samme magien som Sintra har. Torsdag tok vi sightseeingbuss til Cascais og Guinchostranda, det var ett ebsnærende landskap. Cacais hadde og en fantastisk stor park med en flott liekeplass. Fredag tok vi toetasjes turistbuss inn til Lisboa, en time langs kysten og det var en vakker måte å se mere på, vi tilbrakte flere timer på leikeplassen i Eduardoparken. En finner mange leikeplasser med kafeer når en reiser med barn!
Da vi kom hit idag kjente jeg at roen senka seg. Fortsatt er det like vakkert med mosegrodde vegger og vakre hus, og tåka som lå tung over trær og hus gjorde det hele enda mere vakkert, det regna litt og vi kunne hverken se Pena eller den mauriske borgen.

Maneter er alltid fascinerende!

Endelig fikk vi kjøpt ett kosedyr også!

Guincholandskap.

Vi koser oss på stranda i litt kjøligere temperatur.

Er en på tur er det viktig å ikke gå seg bort, spesielt inne i store drivhus.

Lykke, statuene fra ifjor var i Sintra i år også, ihvertfall de fineste.

Til og med duene finner det romantisk i Sintra.

Tåka gjør det bare mere romantisk og vakkert magisk.

Stilige Estoril

Så er vi her i Portugal igjen, denne gangen ei uke i Estoril før vi drar til Sintra for 2 uker.
Her bor vi i en 5 mål stor hage, masse leiligheter, egen tennisbane, leikeplass, svømmebasseng med iskiosk. Rett og slett luksus. Og det er nydelig når det plutselig er 40 varmegrader når vi kom hit. Jeg har med fleecetepper og ullskjerf og Jenny har med saueskinnstøfler da vi frøs sånn ifjor, men foreløpig er det altfor varmt til å få gjort noe annet enn å nyte hagelivet. Og det nyter vi. Jenny står opp om morgenen, går ut av verandadøra setter seg ned og mater gullfisken vi finner rett utenfor i kanalen som går rundt den store hagen. Og så er det skilpadder og frosk her. Og ikke visste jeg at hverken fisk eller frosk hadde så mange forskjellige lyder. Den første natta lå jeg helt fascinert og hørte på lyden av froskene og Peter sa at en av gullfiskene nøys atsjooo her om dagen, de lager ihvertfall mange rare lyder.
Det er ganske nobelt her i Estoril, det var hit de kongelige reiste på ferie før, og det er fortsatt ganske så stilig her, alle ser ut som de kommer rett fra frisøren, har gullsmykker og stilige klær, slanke og brune og veldig gjennomførte, det er stil her altså!
Så det veldig godt da vi spiste lunsj på kafe i nærheten igår, kom biler med pensjonister som nesten ikke kunne gå, men de var veldig stilig kledt.

Morgenstund med fiskemating

Vakre hus og hager

Utsikt fra rommet vårt

På let etter frosk

Vi er blitt flinke til å finne vakre plasser å bo

Nydelige vannliljer

Bloggeren sjøl

Expo, St. Eufemia og Regaliera.

Mandag dro vi til Lisboa og til Expoområdet, da det er en fantastisk vannpark og andre flotte ting der. 6-åringen lyste opp i glede da hun så gondolene som seilte i lufta: "Der er de mamma, det var de jeg mente som var i lufta." Hun hadde nemlig 2 dagr før snakka om ett lite rom som heiste oss alle 4 opp i lufta og det var ikke på ett tivoli, men den rørte på seg, og jeg forsto jo ikke hva hun mente i det hele tatt. Så lykken var stor da hun og mannen tok en tur med denne, mens jeg heller gikk en tur, "ikke-så-glad-i-å-henge-i-lufta-i-en-liten-tråd".

Gondoler over Expoområdet.

Leik i vannparken.

Litt lite vann i år.

Fantastisk å kjenne vanndråpene.

Vannvulkan.

Tirsdag slappa vi av hjemme i hagen og lada opp til dagen etter da vi skulle leie sykler.
Onsdag troppa vi opp der vi skulle elie sykler og så viste det seg at Jenny var for lang til sykkelsetet vi skulle leie, egentlig fant vi ut at det var helt greitt, da jeg hadde begynt å bli litt skeptisk til å sykle med henen bakpå på de trange veiene, enda de er veldig hensynsfulle her, emn det hender ofte en må klemme seg inntil en husvegg når biler skal forbi, og da er det likevel ikke ei enveiskjørt gate, utrolig at folk tør kjøre her.
Det ble ingen sykling på oss, istedet gikk vi opp til St. Eufemia som lå på 520 meters høyde, og der blåste det sånn at vi nesten blåste bort. Der spiste vi nydelige påsmurte rundstykker som vi hadde tatt med oss fra Sao Pedro. Vi var de eneste som gikk opp, det kjørte endel biler forbi oss, vi gikk ned en annnen vei og kom ned ved Penaslottet og den mauriske borgen. Og etter denne lange utflukten var 6-åringen full av energi og ville gjerne gå til Regaliera. Så da måtte mannen løpe hjemom etter lommelykt, og så løp vi inn og ut av de hemmelige grottene pg opp og ned trapper og inn og ut av hemelige dører. Vi voksne var helt utslitt, men 6-åringen var full av energi og på jakt etter nye eventyr.

Utsikt fra St Eufemia.

På vei ned igjen.

Bratte veier som slynger seg rundt og rundt.

Ikke så mye vann så vi balanserer over steinene inn til grotta.

Ut fra grotta i Regaliera.

Rundt og rundt for å komme oss opp fra "The inititatic well"

Der oppe er det lyst.

Ett av tårnene i Regaliera.

Marked i Sao Pedro

Søndag gikk vi til markedet i Sao Pedro, det ble egentlig en litt lang tur, da det bare var oppover og vi gikk langs bilveien uten fortau, så en måtte ut i grøftekanten hver gang det kom en bil, ikke fant vi noen forlokkende is på veien heller. Og først så det ut til at det ikke var en eneste leke til sags p markedet til 6-åringens store skuffels. men så fant vi leiker og 2 dokker til 3 euro og ett fiskespill til samme pris ble innkjøpt for egne lommepenger. Mor fant til sin store glede en nydelig blanding av oliven i løs vekt, ost og skinke, deilig.
Middagslunsj ble fortært på en indisk-italiensk restaurant, sær blanding, men veldig vanlig blanding her. Nydelig mat, barneporsjon til 6-åringen besto av hele 7 fiskefingre, ett lass med ris og chips og salat, det bare svømte over på tallerkenen, men restene ble pakka pent i en boks slik at vi fikk tatt det med hjem og så ble det jammen middag tl kvelds og.
Hjem gikk vi en mye hyggeligere vie og vi fant både små alvedører, en nydelig marihøne og store stein som trollene sikkert hadde kasta fra seg.

Vi banker på den lille alvedøra for å se om noen er hjemme, men jammen hadde de låst før de gikk og, og ikke  hadde vi noen nøkkel som passa.

6-åringen syns det er en flott ide med jogging, også opp de bratteste bakker, så da er det bare å henge på, her får vi mosjonert leggmusklene.

Er det noen dverger hjemme i dette huset da montro?

En ensom rose.

Hvem bruker å se på teater her montro.

Små vannfontener finner vi overalt.

En ensom trillebår.

Ett lite alveslott? Dette må sjekkes ut.

Den mauriske fontenen.

Cinco, her bor vi som de utrolig priveligerte.

Palacion Nacional.

Tilbake i Sintra

Så var vi her igjen, det regner litt og blåser endel i dag, 20 grader.
Minstemor har testa bassenget såvidt, der var det 23 grader så det lover godt.
Denne gangen bor vi i Cinco, liten leilighet, dog mye større enn jeg trodde, og nydelig hage med utsikt mot sjøen og dalen. I kjøleskapet venta 12 egg, 16 yoghurt, kaffe, te, juice, brød, frukt, korn og ei flaske vin. Hvilken velkomst.
Foreløpig har dagen blitt tilbrakt i hagen, mens far har gått tur, etter lunsj må vi vel bevege oss opp mot hordene av turister vi og og se om vi finner flere små stille steder, egentlig er det så behgelig her at en fint kunne tilbrakt flere dager bare i hagen og, men nå har vi heldigvis mange fine dager foran oss.

Etter lunsj var det 6-åringen som skulle vise vei, og når hun så den mauriske borgen bestemte hun at opp dit skulle vi gå. På veien traff vi en veldig kosete katt, så da ble det en liten pause i trappa med kattekos. Vi så og noen digre steintroll på veien, troll som hadde blitt til stein i sola, 6-åringen sparka hardt borti dem da hun ikke var helt sikker på om de fortsatt var levende eller ikke, men det var ingen som rørte på seg. Vel oppe på borgen klamra mor og far seg fast i steinene, og kasta bekymra blikk ned den flere hundre meter bratte skråningen, 6-åringen kunne fortelle at mamma hadde vært pysete i mange år når jeg måtte forklare at jeg syns det var litt skummelt og at hun ikke fikk lene seg langt utover steinene. Og for en fart som ble satt opp, her var det bare å henge seg på og håpe på det beste. Vi traff og en veldig stor svart snegle som fikk litt ress og blad å spise.
Så tok vi det lille turisttoget rundt byen og jeg forsto like lite som ifjor av det som ble sagt, men 6-åringen syns det var fantastisk.
Takeawaymiddag fra den indikse restauranten er fortært ute, Peter Pan er sett på, plommer servert av den utroli flotte verten vår Carole, og nå litt etter klokka 20 er de fleste klar for senga, men må jo prøve å få sett ildfluene danse i mørket og.

PRAHA

Dette året fikk jeg en helt fantastisk bursdagsgave, nemlig en tur til Praha sammen med faren min. Det var noen fantastisk flotte dager med utrolig mye gåing, en måned etter har føttene mine begynt å skifte hud overalt etter vannblemmer overalt. Derfor bør en ha med seg gode sko, gjerne flere par å bytte på, ikke tiden for å se pen ut på beina, og ta med plaster, så slipper en å stadig løpe innom apoteket......
Når jeg ikke har med meg PC og får skrevet litt hver dag, blir det litt glemt når jeg kommer hjem, derfor blir det også denne gangen ett lite bilderas.

Det var vår for ikke å snakke om sommer i Praha med 25 grader.

1 mai gikk vi til Petrin Hill, en fantastisk vakker park.

Det gikk taubane til toppen av Petrin Hill, men det var en kjempekø, og en flott utr på føttene opp til toppen.

Var en romantisk dikter som skrev en diktsamling som het Mai, 1 mai var det mange par som sto her og ble tatt bilde av, og la ned blomster.

Flott utsikt fra Petrin Hill.

Ett magisk museum var det og i parken, men det ble ikke besøkt.

Praha var en utrolig grønn by, med parker og leikeplasser overalt, og fuglesang og trær som stengte biltrafikken ute.

Og så var det flotte bygninger overalt.

Vi bodde på Hotel Movenpick og der hadde de taubane mellom de to delene av hotellet,  flott hotell med uteplass til frokost, litt stort og upersonlig om en ønsker det litt intimt.

Dette er nok en park som lå innimellom parlamentet, utrolig vakkert.

Legg merke til at det ikke negang er lov med skytevåpen her!.

 

  

Vaktskifte ved slottet.

Litt folk var det som ville se vaktskiftet ja.

Smale gater med vakre smijernslamper.

Karlsbrua.

Brun kafe etter lang trikketur.

Ett virvar av trikkelinjer, er en sliten i beina er det genialt å bare sette seg på en trikk og gå av når en ikke orker mere, for så å hoppe på en ny trikk, og slik kan en holde på til en blir lei. Og så får en sett utrolig mye mere av Praha på denne måten. Dagsbilletter som varer i 24 timer fra den er stempla koster ikke mye og er en genial investering.

Vysherad.

Kirkegården i Vysherad.

En olympisk mester  på ski fra 1966.

Gamlebyen.

Utolig mye grafitti overalt i kontrast til vakre bygninger og smijern.

Til og med takrennene har en vakker utforming.

Gatebelysning.

Så tok vi trikken til endestasjonen.

Meditasjon i vakre Praha.

Kjærlighetslåser.

John Lennon memorial wall.

Trikketur til endestasjonen igjen.

Rommet mitt på Hotel Moevenpick.

Petrin park igjen.